Moen på 1970-tallet. Det nye våningshuset har kommet opp, men fjøsen står ennå.
Ragnard ved slipesteinen i stabbursveggen.
Det gamle våningshuset på Moen, satt opp i 1917.
Det gamle stabburet, som nå er nesten borte. Det var den opprinnelige stuen som ble satt opp, da Rikard og familien kom flyttende fra Kjerringøy i 1897.
Ikke mye igjen av det gamle stabburet - som er siste rest av den aller første bebyggelsen på bruket Moen.
Rikard Andersen kom til Festvåg i 1897. Som husmann fikk han rydde plassen Moen, en liten flik av bruksnummer 1. I 1943 gikk Rikard ut av tiden – etter 46 år på Moen, fortsatt som husmann. Han ble blant de aller siste husmenn i Bodin.
Da Rikard døde, overtok sønnen Alsten som husmann etter faren. Men fredag den 16. mai 1947 var en stor dag for folket på Moen. Den dagen skulle det avholdes skylddelingsforretning. Moen skulle omsider bli selveid bruk med eget bruksnummer.
Den 9. oktober 1947 ble skjøtet underskrevet. For 2000 kroner var Moen nå gnr 17 bnr 23. Moen, med rundt 15 mål dyrket mark, var blitt Alsten sin eiendom.
Det måtte et generasjonsskifte til både på Moen og på hovedbruket for å komme dit. Da Rikard kom til Festvåg, var det Johan Leonard Johansen, i dagligtale bare kalt Pareli, som eide hovedbølet. I 1947 var det Rikard sin sønn Alsten som sto som eier av Moen. Og den som underskrev skjøtet var Hjalmar Johansen, eldstesønnen til Pareli og den nye eieren av bnr 1.
Blant de siste
En husmannsplass var en integrert del av en større gård, og hadde altså ikke eget matrikkelnummer. Det fantes husmenn både med og uten jord. Og som vederlag for å bruke plassen, hadde husmannen plikter i forhold til husbonden på hovedbølet. Denne plikten kunne være betaling i kontanter, arbeidsplikt eller plikt til å levere fisk, landbruksprodukter eller ved.
Husmannsvesenet ble i hovedsak avviklet før den første verdenskrigen. I 1928 ble det vedtatt en lovfestet rett til å innløse husmannsplassen og få den matrikulert med eget bruksnummer.
Selv om noen ble hengende igjen, gjerne på grunn av rettstvister i forbindelse med innløsningen, var husmannsvesenet nærmest å regne for avviklet i Norge rundt 1950.
Slik er det grunn til å tro at Moen var en av de aller siste husmannsplassene i Bodin, da Alsten ble selveier i 1947.
Bar huset på ryggen
Da Rikard og Johanna kom til Festvåg, hadde de med en liten tømmerstue fra Kjerringøy. Rikard bar tømmeret til den demonterte stua fra sjøen og langs elva opp til Moen. Ifølge Alstens beretninger så imidlertid moren mørkt på å trives på Moen, og Rikard måtte bære alt ned til sjøen igjen.
Men da ombestemte Johanna seg på nytt. Hun syntes dette ble for galt. Og enden på visa ble at Rikard måtte bære materialene til stua opp til Moen – for andre gang!
Den bittelille stua huset den stadig voksende familien de tyve første årene på Moen.
I 1917 satte Rikard opp nytt våningshus. Dette hadde tidligere stått på Sandset i Nordfold, men var solgt til kjøpmann Zahl i Kjerringøy, som igjen solgte huset videre til Rikard. Nyhuset tjente som våningshus på Moen frem til 1971, da Alsten fikk bygd det huset som i dag står der.
Fra Kjerringøy
Rikard Andreas Andersen (1872-1943) og kona Johanna Oline Gundersdatter (1866-1933) kom til Festvåg fra Kjerringøy – Rikard fra Alsos og Johanna fra Strandå.
Rikard hadde fra tidligere en «privatunge», Gerharda født i 1893, som han hadde med Hanna Matilde Olsdatter fra Os i Kjerringøy. Med til Festvåg hadde de spedbarnet Halvdan (1897-1957).
I januar 1899 fikk Johanna og Rikard ei jente. Mens foreldrene lå og sov ved siden av, gikk hun bort i krybbedød. Siden dette inntraff helt uventet, rakk de aldri å få barnet døpt.
I februar 1900 fulgte sønnen Alsten (1900-1984) – deretter Ragnhard (1901-1993), Robert (1903-1984), Alvhild (1904-1980), Gudrun (1906-1997) og Hilda (1907-1912). Hilda var for øvrig tvilling, men broren var dødfødt.
Mens eldstesønnen Halvdan ble syk og døde rett før han ville fylt 60, mistet Hilda livet halvannen måned før hun fylte fem år. Hun druknet i Storelva et lite steinkast fra husene på Moen, da hun var med moren og skyllet klær – falt i elven, kom under isen og omkom. Eller som det nøkternt står i kirkeboken, «druknet ved at falde i en elv».
Familien holdt gjennom årene fast på den sterke tilknytningen til Kjerringøy. Hele barneflokken ble både døpt og konfirmert der.
Etter folketellingen av 1900 hadde de også en pleiedatter boende på Moen. Den da 11 år gamle Anna Bernhardsen hadde «tilsyn med børnene». Hvilken tilknytning Anna hadde til folket på plassen, er ukjent. I senere folketellinger er hun ikke lenger å finne der.
Ble boende
Søsknene ble for en stor del boende på Moen livet ut. Småbruket hadde en buskap på 2-3 kyr, et ungdyr og noen sauer – de siste årene kun sauer. Søsknene giftet seg ikke. Unntakene var Robert og Alvhild.
Robert giftet seg med Olufine Bratten fra Sørfold. Hun døde imidlertid i 1960, bare 58 år gammel. Robert og Olufine hadde ikke barn.
Alvhild giftet seg med Erling Johansen fra bnr 1, en av sønnene til Pareli, eieren av hovedbølet. Alvhild og Erling ryddet bruket Steinbakkan på slutten av tyvetallet, og fikk med årene fem jenter som vokste opp der. Avstanden mellom Moen og Steinbakkan er bare 190 meter, så Alvhild trengte ikke å flytte langt da hun etablerte seg med egen familie.
Moen eies i dag av Jorunn Berg-Jensen, datter av Gudrun Andersen.
(KILDER) Bodin bygdebok, II.2 Nordstranda, Bodin bygdebok II.7A Kjerringøy, kirkebøker, folketellinger, skjøter og skylddelingsforretninger.
Legg til kommentar
Kommentarer