Siste halvdel av 1800-tallet var det stor innvandring fra Vestlandet til Nord-Norge. Nordstranda og Festvåg fikk også sin dose med vestlendinger.

Svein Nilsson Helland, eller Svend Nilsen som han ble hetende her oppe, inntok Festvåg med sin tallrike familie – en familie som gjennom årene har formert seg kraftig og satt sterkt preg på bygda. Svend kom nordover høsten 1891, og overtok bnr 4 i Festvåg sammen med eldstesønnen Nils. Dette og nærmeste nabo, bnr 1, var de to hovedbrukene i Festvåg. Det aller meste av jorda tilhørte den gangen enten bnr 1 eller bnr 4.

2000 kroner

Halvannet år etter at han kom til Festvåg, ble formalitetene ordnet. Etter å ha betalt 2000 kroner for gården, fikk han den 13. mai 1893 utstedt skjøte på gnr 17/bnr 4.

Svend og familien kom fra Voss. Det var ikke tilfeldig at de havnet nettopp i Festvåg. For selgere av bnr 4 var Andreas på Mjelle og Mons på Mulstranda. Både Mons Nilsson og kona Ingebjørg Larsdatter var innvandrere fra Voss, og det var slektskap mellom Mons og Svend.

Som god vestlending visste Mons å karre til seg og bygge rikdom. Han eide mark på Mulstranda og etter hvert også i Festvåg, i Stordalen og i Valvika.

Barneflokken

Da Svend kom til Festvåg senhøsten 1891, hadde eldstesønnen Nils allerede vært nordpå en stund. Her jobbet han i skogen for Mons.

Da Nils kom i land i Bodø, hadde han 2 kroner og 50 øre i lommen. Disse brukte han til å kjøpe seg en øks. For hver favn ferdig stablet ved, fikk han 2 kroner av Mons.

Da resten av familien kom etter var det faren Svend, stemoren Ingebjørg Larsdotter og halvsøsknene Lars, Ivar, Maria, Inger, Erik og Martin.

Betydelig ettervekst

I Festvåg økte familien ytterligere i størrelse. Her kom barna Gustav, Anna og Ingeborg til - slik at barneflokken etter hvert talte 10 stykker.

Ungene ble etter datidens navneskikk hetende Svendsen til etternavn, etter farens fornavn Svend.

Og Svendsen-gjengen var rimelig god til å formere seg.

Svend endte opp med minst 54 barnebarn og langt over hundre oldebarn. Disse, og disses etterkommere igjen, har satt betydelige spor etter seg. Mange heter fortsatt Svendsen. Andre finner vi skjult under ulike «dekknavn» som Hansen, Nilsen osv.

Svend var født på Voss 23. juni 1843 og døde med lungebetennelse den 5. oktober 1918. Kona Ingebjørg var født på Voss 20. januar 1856. Hun døde den 13. juli 1901, i barselfeber etter fødsel av yngstedatteren Ingeborg.

Ressurspersoner i bygda

Invasjonen fra Voss skapte nytt liv i Festvåg. Særlig familieoverhodet Svend Nilsen og eldstesønnen Nils Svendsen skulle vise seg å være ressurspersoner som ble viktige for bygdas videre utvikling.

For da vossingene kom nordover høsten 1891, trengte kanskje Festvåg litt nytt blod. Med vestlendingene kom det en ny giv.

Hele sin tid i Festvåg var Svend engasjert i mangt og meget i bygda. At han var utlært tømmermann gjorde ham ekstra verdifull. Svend og Nils var sentrale for å få satt opp skolhuset i Festvåg i 1912. Før dette hadde bnr 1 i årtier tjent som skole. Skolhuset var skole frem til 1962, da barna fra Festvåg ble overført til Skaug skole. Skolhuset er senere bygd på og om til grendehus. Nils var også drivkraften bak etablering av sagbruk og mølle i Storelva.

Høvding i Festvåg og Misten

Nils Svendsen var eldste sønn av familieoverhodet Svend Nilsen, og ble født på Voss i 1872. Nils ble som en liten bygdehøvding å regne – først i Festvåg og siden i Misten. Nils eide halve bruket i Festvåg frem til 1922 – da flyttet han til Misten.

Allerede i 1898 giftet Nils Svendsen seg med Berntine Kristine Markusdatter, i dagligtale kalt Tina, fra Nordfjorden i Kjerringøy. Nils og Tina fikk fire barn sammen: Magnus Andreas Nilsen i 1899, Sigurd Martin Nilsen i 1903, Olav Adelsten Nilsen i 1906 og Guttorm Vilhelm Nilsen i 1909. I mars 1919 døde Tina. Av kirkeboken fremgår det at «hjertelammelse» var dødsårsaken.

Fra sin nye base i Misten anskaffer Nils seg et barnekull nr 2. Med enken Martha Sæthre fra Fagermoen i Festvåg, får Nils to sønner til: Håkon Ingolf Nilsen i 1923 og Odd Peder Nilsen i 1929.

Fra husmannsplass på Voss

I et intervju med Nordlands Framtid fra oktober 1965, beretter Nils om sitt innholdsrike liv.

På spørsmål om det ble bedre her nord enn husmannslivet på Vestlandet som han forlot, svarte Nils: «Det var en stor bedring. Og jeg var jo også en fri mann som kunne legge kreftene inn i arbeidet og tjene deretter. I Voss tjente jeg 30 kroner i året, men dertil fikk jeg sko og en del naturalier – men det var jo ikke mye penger å legge opp, med tanke for framtida for en unggutt».

Og han forteller også avisen at han fortsatt er for Venstre-mann å regne.

Den 1. oktober 1967 gikk Nils Svendsen ut av tiden.

Pengeinnsamling berget Anette og ungene

Erik Svendsen var nummer seks i barneflokken til Svend Nilsen, familieoverhodet som tok med gjengen sin fra Voss og flyttet til Festvåg i 1891. Da spanskesyken herjet i 1918 og 1919 ble Festvåg hardt rammet. Med seks dagers mellomrom døde både Svend og Erik i oktober 1918. Igjen satt enken Anette. Hun hadde tre gutter å fø og en til i magen.

Situasjonen ble raskt kritisk. Den gangen var det dårlig stelt med velferdsordninger for å ta vare på de svakeste. Og da var det ingen spøk å sitte som eneforsørger for fire unger.

Redningen ble pengeinnsamling. Det var ikke helt uvanlig på den tiden at det ble samlet inn penger for å ta rede på enker som satt alene igjen med barneflokken. Og Bodø stilte opp for Anette.

Gjennom innsamlinger i avisene «Nordland» og «Nordlandsposten» - samt en innsamling i regi av Valdemar Johansen fra Naustnes i Festvåg - kom det inn i alt 2156 kroner og 55 øre, noe som var en betydelig sum i 1919.

Nordlandsposten sekunderte innsamlingen ved å bringe lister over bidrag.

Anette Svendsen kvitterte ved å takke gjennom avisen: «Jeg tillater mig herved at sende alle dem som ved sine bidrag har hjulpet mig i min vanskelige stilling efter min mands og forsørgers død min hjerteligste tak».

Pengene fra innsamlingen gjorde det mulig for henne å kjøpe grunn fra Lars Svendsen og etablere bnr 16 Solvang der. Anette beholdt bruket frem til 1945, da eldstesønnen Håkon overtok.

Historien om Anette er mer detaljert omtalt i en større artikkel i Avisa Nordland fra lørdag 30. mai 2020.

Inger (39) druknet i Storelva

Storelva i Festvåg er ingen stor flod akkurat, men elva har likevel krevd flere liv oppigjennom årene. Et av ofrene var Inger Svendsen, nummer fem i barneflokken til Svend Nilsen.

Inger Svendsen var født på Voss 24. august 1885, og seksåringen fulgte med på lasset da Svend Nilsen pakket sakene og flyttet fra Vestlandet til Festvåg i 1891.

Den 7. mars 1924 omkom Inger. Hun druknet i Storelva i Festvåg.

I kirkeboken beskrives ulykken slik: «Druknede i en Bæk under et epileptisk Anfald».

Dette stemmer med den muntlige tradisjonen, og er nok det riktige, til tross for at avisene opplyste at hun druknet etter å ha falt i en brønn. Ulykken ble omtalt i notiser i en lang rekke aviser landet rundt.

Inger Svendsen ble begravet den 17. mars 1924 på Bodin kirkegård.

Inger ble mor første gang i 1905. Den 10. oktober det året kom Ingeborg Sørentine Marie til verden. Ingeborg bosatte seg på Hernes i Bodin, der hun var «hushjelp» for Alfred Paulsen. I dagens terminologi blir det mer som «samboer» å regne. De hviler da også under samme gravstein på Bodin kirkegård. Alfred gikk bort i 1958, Ingeborg i 1969.

Inger ble mor for andre gang i romjulen 1920 - den 27. desember fødte hun en jente til – Ester. Det foreligger ikke nærmere detaljer om oppveksten til Ester, som jo bare var vel tre år da moren gikk ut av tiden. Men det vi vet, er at Ester i november 1935 ble adoptert bort til Julianna og Eldor Henriksen. Senere ble hun gift med Jermunn Tjærandsen. Ester døde i 1964. 

Lars Svendsen - en trygg havn

Lars Svendsen (1877-1960) og kona Ulrikke Amalia Markusdatter (1871-1952) hadde ikke egne barn. Og det var Lars, nest eldste sønn av Svend Nilsen, som ble den bofaste på bnr 4. Ikke alt i Svendsen-klanen gikk på skinner hele tiden. Men da trødde Lars og Ulrikke til.

I 1909 fikk Lars sin yngre søster Maria tvillinger: Johanna og Elise kom til verden. Elise ble oppfostret i Festvåg, hos onkelen Lars Svendsen på bnr 4. Ved folketellingene i 1910 og 1920 finner vi Elise oppført som pleiedatter hos Ulrikke og Lars.

Noen år senere: To smågutter ble satt på en lastebil fra Bodø mot Skaug. Deretter gikk ferden videre til Festvåg. Seksåringene gråt og skjønte lite av det hele. Med tiden skulle alvoret gå opp for dem: Faren Ivar Svendsen hadde sendt dem bort for oppfostring. De skulle bo hos onkelen Lars Svendsen, frem til de var gamle nok til å skaffe seg jobb.

Guttene var tvillinger: Harald og Olav Svendsen, født i 1914. Mor var syk og kunne ikke ta seg av ungene. Da var det godt å kunne sende dem til en onkel ute på landet.

Som nevnt hadde ikke Ulrikke og Lars egne barn. Men folksomt var det oftest på bnr 4 uansett. Folketellingen fra 1920 gir et godt bilde av forholdene.

I tillegg til Ulrikke og Lars var det i 1920 oppført to fosterbarn: Ingeborg, datter til Lars sin søster Inger, og Elise, datter til Lars sin søster Maria. På telletidspunktet hadde ikke tvillingene Haakon og Olav ennå ankommet Festvåg.

Videre finner vi Lars sin yngre bror, telefonarbeider Gustav Svendsen.

Ytterligere finner vi Lars sin søster Anna, hennes førstefødte Kåre og mannen, telgrafarbeidsbestyrer Sigurd Hansen. Og til sist – Anette Svendsen, enke etter Lars sin bror Erik som gikk bort i 1918, og hennes sønner.

Som vi skjønner var det mange som hadde grunn til å takke Ulrikke og Lars – både for husrom og for hjerterom.

Anna fra bnr 4 fant kjærligheten i Sigurd Hansen fra Skjerstad, og i 1927 fikk de kjøpe bnr 14 Sjøvold av Annas halvbror Nils Svendsen. Anna var mor til Kåre Hansen og bestemor til dagens eiere, Ståle og Svein Arne Hansen.

Det var tilfeldigheter som gjorde at Anna og Sigurd fikk kjøpe Sjøvold. Egentlig var det Magnus Nilsen, sønn av Nils Svendsen, som skulle ha bruket. Men Magnus fikk økonomiske besværligheter etter investering i en båt, og flyttet etter hvert fra Festvåg. Nils hadde ikke skjøtt jorden over på Magnus, og derfor var det Nils som i neste omgang solgte bnr 14 Sjøvold til svogeren Sigurd Hansen for 2500 kroner.

På linjearbeid

Sigurd Paul Ludolf Hansen kom fra Vågan, som den gangen tilhørte den vidstrakte Skjerstad kommune. Han var født i 1889, høvelig midt i en søskenflokk på 11. Når han kom til Festvåg, var det fordi han som arbeidsformann i Telegrafverket kom til bygda på linjearbeid i 1917.

Anna Berntine var nest yngst i barneflokken til Svend Nilsen på bnr 4 Festvaag. Hun var født i 1897.

Den 19. mai 1918 giftet Anna og Sigurd seg i Kjerringøy kirke.

Sjøvold eller Haugastøl?

Bnr 14 er i dokumentene kalt Sjøvold. Samtidig er vel Haugastøl det navnet de fleste i bygda har benyttet i dagligtale.

«Haugastøl er navnet på den utskilte eiendommen der huset til Evy og meg står. Bruket som sådan har hele tiden hett Sjøvold», forklarer Ståle Hansen.

Ståle eier bnr 14 sammen med broren. Svein Arne og Inger bor i gammelhuset.

Fra 1932

I følge bygdeboken for Nordstranda, ble våningshuset på Sjøvold ført opp i 1932 av Sigurd. Fjøsen var kommet på plass to-tre år før det.

Sannsynligvis bodde Anna og Sigurd på heimgården til Anna, bnr 4, frem til huset på Sjøvold var klart.

Fra 1919 kom barna: Kåre i 1919, Arvid i 1920, Odd i 1929, Leif i 1931 og Klara i 1934. I 1924 fikk de også tvillingene Solveig og Inga. De ble hjemmedøpt av naboen Lars Svendsen, storebror til Anna, men livet sto ikke til å redde da de var for tidlig fødte.

Arvid, Odd og Leif tok Sjøvold til etternavn, mens eldstemann Kåre altså beholdt Hansen-navnet. De tre brødrene til Kåre flyttet til Bodø og ble boende der, mens Klara ble gift i Vassdalsvik i Meløy.

Sigurd falt tidlig fra

Sigurd Hansen ble værende i stillingen som arbeidsbestyrer i Telegrafverket frem til han døde i november 1939.

Anna overtok bruket og beholdt det frem til sin død i juli 1959. Sjøvold ble drevet som småbruk med kyr og sau, og gården var også stasjonsholder for telefon. Mange festvågværinger har vært på Sjøvold og ringt opp gjennom årene.

Videre ligger Ankerske-bruddet på eiendommen til bnr 14.

Etter Annas bortgang var det Kåre (1919-1986) som tok over. Han var gift med Ingrid Olufsen (1924-2013) fra Kjerringøy.

(Kilder: Bodin bygdebok Nordstranda-bindet, Kartverket, Ståle Hansen)