Ga arbeid til 18 mann på det meste

Vet du at Adam og Eva kommer fra Festvåg? Det spørsmålet stilte Ståle Hansen meg en mars-dag i 2022. Han hintet til vestfronten i Nidarosdomen. En liten time etter sto jeg utenfor domen og betraktet de to figurene. For tilfeldighetene ville det slik at jeg var i Trondheim nettopp denne dagen.

Som noen vet, var det gjennom mange år steinindustri i Festvåg. Adam og Eva på Nidarosdomens vegg er laget av peridotitt fra Ankerske-bruddet, som ligger på eiendommen til brødrene Ståle og Svein Arne Hansen.

Per Storemyr har tatt doktorgrad på Nidarosdomens bygningsstein, og har funnet at det er brukt rundt 70 forskjellige steintyper i bygningen. En av disse kommer altså fra Festvåg.

Vestfronten på Nidarosdomen - tydelig inspirert av Notre Dame i Paris - var det siste som ble ferdigstilt ved restaureringen. Den pågikk i hovedsak fra 1905 til 1970. Den aller siste statuen ble satt opp i 1983.

Adam og Eva finner vi i midterste rekke, der temaet er utdrivelsen fra Paradis. Både Adam og Eva er modellert av Nic. Schiøll. Adam er hugd av Jakob Skaufel i 1937, mens Eva er hugd av Gunnar Olsen i 1939.

Brukt mange steder

Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) har listet opp noen av stedene steinen fra Festvåg ble benyttet:

• Den er brukt som plater til bygninger i Bodø (Posthuset og Svaneapoteket), i Fauske og i døpefonten i Bodø domkirke.
• Den er brukt i Oslo i bygningen til Norsk Arbeidsmannsforening, Redernes Hus, i trappa samt i gulvdekorasjon i Festgalleriet på Oslo Rådhus og bygget i Tollbugata 27
• Steinen er også brukt som fasadestein i NOVA kino i Trondheim.
• Den 6 m høye minnestøtten av Elias Blix i Våg i Gildeskål er laget av pyroksenitt fra Festvåg. Den ble ferdig hogget ved Ankerskes fabrikk på Fauske.
• Mye av fasadesteinen fra Festvåg er slipt og ikke polert. I Sagasøyla (opprinnelig Eidsvollssøyla) som er reist i Bøverdalen, kommer noe av steinen som er brukt fra Festvåg - nøyaktig 19,423 m3. Noe stein til søyla ble tatt ut av Ankerske fra en diabas ved Sundlandsfjorden i Vågan kommune.
• Noe pyroksenitt fra Festvåg ble eksportert til Tyskland.
• Et betydelig bruksområde for steinen fra Ankerskes anlegg i Festvåg var for øvrig gravmonumenter.

For noen av bygningene nevnt over kan det ha kommet til endringer som følge av senere ombygging, renovering etc.

Homogen og svært mørk

Norges Geologiske Undersøkelse beskriver steinen slik:

“Bergarten består i hovedsak av pyroksen som antas å ha en delvis omvandling til hornblende. I tillegg er det observert noe biotitt og litt jernoksyder. Den grovkornede pyroksenitten

• Har krystaller som er opptil 2 cm store.
• Bergarten er uvanlig homogen.
• Den er i fargetone svært mørk, nesten sort, med et svakt grønnlig skjær.
• Bergarten er også beskrevet som peridotitt og det er mulig at bergarten fører noe olivin.”

"Bruddet er i dag vannfylt med sagede vegger. Det er oppgitt at det er 17 m dypt fra overflaten og ned til bruddets dypeste nivå som var 15 x 20 m i areal. Dette er bare litt mindre enn utgående i dagen, og betyr at det er tatt ut i størrelsesorden 5000 kubikkmeter fra bruddet.

Steinen har også vært kalt Solvåg, men dette har ikke bakgrunn i noe gårds- eller stedsnavn fra området. Årsaken skal være at Ankerske ønsket å villede konkurrenter, som da ikke så lett kunne sikre seg rettigheter i området som dersom de brukte det riktige stedsnavnet på produktet.

Steinen ble saget ut med stålwire - med kvartssand fra Oldervika i Misten som slipemiddel.

Utskipning av blokker skjedde fra naturlig kai like ved forekomsten – steinen ble lastet ombord i pram med samme kran som tok steinen fra bruddet. Den ble så sendt til Fauske for videre bearbeiding”, skriver NGU.

Utstyret som Ankerske brukte i Festvåg-bruddet kom fra Rugåsnes i Velfjorden fra den aktivitet Ankerske hadde der, men som ble lagt ned rundt 1930. En del utstyr står fortsatt igjen ved bruddet etter driften. Skrotstein fra bruddet er utlagt som molo.

Mannen som oppdaget steinen

Forekomsten av drivverdig stein ble funnet av Ivar Svendsen, Festvåg. Ivar (1880-1956) var sønn av vossingen Svend Nilsen som kom til Festvåg i 1891. Ivar blir farfar til bygdas mest kjente politiker, Kenneth Svendsen, som satt på Stortinget i hele 20 år og var Stortingets andre visepresident fra 2013-2017.

Ivar Svendsen hadde bosatt seg på Fauske. En gang han ruslet rundt på hjemlige trakter sommeren 1929, la han merke til noe stein som skilte seg ut fra det vanlige. Han meislet løs noen biter, og tok med tilbake til Fauske. Der fikk han vist prøvene frem for folkene på Den Ankerske Marmorforretning.

Det ble ny Festvåg-tur for Ivar, nå sammen med folk fra Ankerske. Etter ytterligere prøvetakinger og kartlegging av forekomsten, endte det opp med ordinær drift i bruddet fra 1932.

18 mann i arbeid

Frem mot krigen sysselsatte bruddet opp mot 18 mann, hvorav de fleste var hjemmehørende i Festvåg. Mange festvågkarer har i kortere eller lengre perioder tjent kroner som var gode å få i dette steinbruddet. Noen eksempler: Kåre Hansen og Odd Sjøvoll fra Haugastøl, Arthur Johansen fra Solnes, Erling Johansen fra Steinbakkan og broren Håkon Nymo, de opprinnelige Solvang-brødrene Einar, Håkon og Julius Svendsen. Og mange andre.

Bruddet ligger på bnr 14, Sjøvold eller Haugastøl. Det tilhørte da Sigurd Hansen. Etter hans død overtok sønnen Kåre Hansen, mens eiendommen nå eies av Kåres sønner Ståle og Svein Arne Hansen.

Bydelsavisen Nor’sia opplyser i en artikkel fra 1978 at grunneieren skulle få kroner 1,50 for hver kubikk salgbar stein, og kroner 50 pr år hvis det ikke ble tatt ut stein. Ståle Hansen sier at han oppfatter at forholdet mellom bnr 14 og Ankerske var greit, uten at gården på noen måte kom til rikdom gjennom avtalen.

Virksomheten i bruddet var sesongbasert, da det ikke var aktivitet der vinterstid. Likevel betydde Ankerske utrolig mye for Festvåg-bygda gjennom 1930-tallet. Under andre verdenskrig var det ikke drift. Etter krigen ble det ny drift, som opphørte i 1959.

I tillegg til de som arbeidet i selve bruddet, ga virksomheten også arbeid til ei skøyte med mannskap for å frakte sand fra Misten for bruk i sagverket. Dessuten kom det flere ganger i sesongen prammer for å hente ut ferdig stein og føre den til Fauske.

Døgnkontinuerlig drift

I starten var det 12-timers skift og døgnkontinuerlig drift. Nattskiftet gikk fra klokken 19 til klokken 07, uavhengig av vær, mørke og lignende bagateller. Maten måtte inntas ute. Senere ble det mer luksus - med åttetimers skift og egen spisebrakke.

Etter krigen varierte omfanget av drift i Ankerske noe. I 1949 meldte for eksempel Nordlandsposten at det da var 10-12 mann i arbeid der, og at det nylig ble skipet ut 9-10 tonn stein til Fauske.

I januar det året hadde det for øvrig vært et særdeles kraftig uvær. Bruddets spisebrakke ble da slengt tvers over osen og smadret, meldte Nordlands Framtid.

I 1957 opplyste Nordlandsposten at driften i Festvåg hadde vært noe variabel de siste årene på grunn av dårligere forekomster samt et vanskeligere marked for salg av steinen. Likevel var det da planer om drift til sommeren. Den 4. november 1959 skriver Nordlandsposten at det gjennom sommeren var drift i Festvåg, med 10-15 mann i arbeid. Man gjorde høsten 1959 vurderinger av om det var grunnlag for fortsatt drift, men etter 1959 var det trolig kun en mer beskjeden restaktivitet knyttet til rydding, sikring etc.

Men så sent som i 1968 var det noe drift i Ankerske. Til Nordlandsposten den 4. mai 1968 opplyser arbeidsformann Kåre Hansen at det "i vinter ble levert 40 kubikkmeter stein som ble fraktet landverts og at man nå har 50 kubikkmeter på lager som skal skipes ut med det første". Kåre kunne også fortelle at det i 1967 ble skipet ut et gammelt lager på 130 tonn. Til samme avis opplyser Osvald Breimo fra Ankerske på Fauske at etterspørselen etter stein fra Festvåg har tatt seg opp, og at de siste leveranser har gått til Danmark og Tyskland.

Restaktivitet i 2019

Bygningen i Rådhusgata 32, Oslo, var ført opp i 1932. Ellingard Naturstein fikk oppdraget med å rehabilitere 2000 kvadratmeter fasade. Av dette skulle 50 kvadratmeter byttes ut med original vare.

Etter litt om og men klarte fagfolkene hos Ellingard å spore den originale varen til Festvåg og bruddet i Ankerske.

Etter befaring fant man fem vanlige blokker, i tillegg til to mindre blokker som lå i molofyllingen. Neste utfordring var da å få fraktet steinen ut.

Det endte med at Ellingard i 2019 valgte å bygge 70 meter ny vei for å få dette til. Veibygging og transport sto Amundsen Maskin for. Som man skjønner var ikke dette en helt billig løsning - men den ga Ellingard og Rederiforbundet tilgang på nettopp den originale varen som de etterspurte.

Fra Bodø ble steinen fraktet til en fabrikk på Eide, Møre. Der ble steinen kuttet i riktig tykkelse og form for videre bearbeidelse hos Ellingard i Oslo - og til sist montering i Rådhusgata.

Til bladet Anlegg & Transport fremholder Ellingard at særskilt høy tetthet og glitring fra pyroksenkrystallene er det som gjør steinen fra Festvåg så spesiell. Både Norges Rederiforbund og Byantikvaren i Oslo var strålende fornøyd med det endelige resultatet.

KILDER: Muntlige opplysninger fra grunneier Ståle Hansen, bladet Anlegg & Transport juni 2019, bydelsavisen Nor'sia nr 4/1978 og 2/2019, Norges Geologiske Undersøkelse - Natursteinsdatabasen - Forekomstområde 1804-605 Festvåg, avisartikler fra Nordlandsposten og Nordlands Framtid, Bodin bygdebok II.2 Nordstranda.