Serianna Gundersdotter kom nordover fra Trøndelag, og ble gift med Johan Pareli Johansson. Sammen etablerte de bnr 1 i Festvåg. Vi mangler dessverre bilde av Johan Pareli. Mannen på bildet er Ole Jensen, mannen som Serianna giftet seg med etter at Johan Pareli hadde gått bort.

Vi har tidligere gått opp Svendsen-klanen. Bruksnr 4 med Svendsen var fra gammelt av én av to hovedgårder i Festvåg. Den andre hovedgården var bnr 1 med Johansen-familien. Her gjør vi et forsøk på å rulle opp Johansen-gjengen. Hvem stammer derfra? Og er det noen interessante historier som skjuler seg her?

Vi starter med Serianna og Johan Pareli. Det var de som bygde opp bnr 1 slik vi kjenner det, og i denne sammenhengen regner vi dem som stamfedre til Johansen-familien i Festvåg. Målet er å kartlegge deres etterkommere til og med tippoldebarn.

Kjøpte i 1855

Johan Pareli fikk i 1855 kjøpe to bruk i Festvåg. Dette ble utgangspunktet for det senere gnr 17 bnr 1. I 1858 giftet Johan Pareli seg med Serianna Gundersdatter fra Hegra i Nord-Trøndelag.

Johan Pareli Johansson (1819-1874) var født og oppvokst på Skjelstad på Nordstranda, men hadde også slektsmessig tilknytning til Festvåg. Foreldrene var Johan Olsson (1790-1840) fra Slåtterøya i Lurøy og Andrea Eliasdotter (1773-1830) fra Valvika. Johan Pareli var eneste barn i dette ekteskapet – men moren hadde barn fra sitt første ekteskap, og faren fikk flere barn i nytt ekteskap - etter at Andrea var død.

Fra Trøndelag

Serianna Gundersdotter (1835-1921) trådte sine barnesko på gården Nustad Mellem, også kalt Fossmo, i Meråker i Trøndelag. Foreldrene var Gunnar Larssen (ca 1788-1844) og Johanna Jensdatter Kielstrup (1798-1878). Serianna hadde reist nordover for å ta jobb, trolig på Kjerrringøy handelssted. Her ble hun kjent med Johan Pareli. De giftet seg i oktober 1858.

På bnr 1 kom det blant annet opp nytt våningshus og ny fjøs. I 1865 hadde gården 2 hester og 8 storfe. Gården var også vesentlig større i areal enn nå, da en rekke av dagens bruk i Festvåg gjennom årene er utskilt fra bnr 1.

Serianna gift på nytt

Serianna overtok bnr 1 da Johan Pareli døde i 1874. Buskapen var i 1875 på 1 hest, 5 kyr, 1 okse, 3 kalver, 12 sauer, 2 geiter og 1 gris. En slik gård var umulig å drive alene for en enke med små barn, og hun tok inn den tyve år yngre drengen Ole Johan Jensen (1855-1930) fra Fjære i Kjerringøy. I 1876 giftet de seg. Ole sto da som bruker av gården frem til 1892. Serianna og Ole fikk ikke barn sammen. I parentes kan nevnes at broren til Ole – Johan Jensen – i 1882 fikk skjøte på Engan-gården. Da flyttet han og kona Hanna Hansdatter fra Misten til Festvåg - og ble stamfedre til Engan-slekten.

Serianna og Johan Pareli fikk 7 barn:

• Dina Elina Augusta, (22. april 1860 – 21. juni 1947)
• Hanna Olufine (11. februar 1862 - 16. februar 1862)
• Johan Severin (24. januar 1863 - 30. januar 1863)
• Ane Johanna Nora (17. april 1864 - 22. april 1864)
• Anna Maria (10. oktober 1865 - 5. januar 1950)
• Johan Leonard (13. januar 1871 – 28. juni 1946)
• Karl Dreyer (24. desember 1872 – 18. februar 1903)

Kilder: «Bodin bygdebok», II.2 Nordstranda (1983), «Festvåg-slekten» (2023)

Eldstedatter Dina ble gift med Aron på Misterøya, enkenes øy

Dina fra bnr 1 i Festvåg ble gift med Aron Frederiksen og bosatt på Misterøya, enkenes øy. Det andre bildet viser den gamle bebyggelsen på Misterøya.

Dina var eldste barn av Serianna Gundersdotter og Johan Pareli Johansson på bnr 1 i Festvåg. Dina ble gift til Misterøya.

Dina (ofte bare brukt mellomnavnet Augusta eller kortformen Gusta) var søster til Anna - som ble gift på Finnkonnes - og Johan Leonard, som overtok bnr 1 i Festvåg. Dina var dermed tante til f eks min bestemor Astrid og hennes brødre Hjalmar, Erling og Håkon. Og til flere andre i Festvåg og på Finnkonnes.

Dina ble født på bnr 1 i Festvåg den 22. april 1860, og døpt 8. juli samme år. Den 13. september 1874 ble hun konfirmert i Bodin-kirken, bare noen måneder etter at faren Johan Pareli var fulgt til graven samme sted. Den 18. juli 1880 står hun brud i Kjerringøy. Dina gifter seg med Aron Marcelius Frederiksen.

Far til Aron, Frederik Eilert Hansson fra Landegode, hadde overtatt som forpakter av Misterøya en gang før 1865. I 1869 fikk han skjøte på øya. Men allerede året etter går det aldeles galt!

Så båten fra heimgården

Det er lørdag 15. oktober 1870, og været er dårlig. Far og to brødre av Aron er på vei hjem fra Bodø. De seiler en halvfemterømming, en nordlandsbåt som gjerne er vel 8 meter lang, og et hakk mindre enn åttringen. De skal aldri nå frem til Misterøya.

Mor til Aron, Hanna Mattisdotter, ser fra heimhusan på Misterøya at en båt ute på fjorden må fire seilet i styggværet. Straks etter er ikke båten å se mer. Etter all sannsynlighet var det ektemannen og sønnene Hans og Rikard hun så. Men hun skulle aldri se båten eller mann og sønner igjen. Havet tok dem.

Derfor er de tre skrevet inn i kirkeboken med 15. oktober 1870 som dødsdato, men uten begravelses-dato. Hverken båten eller likene ble funnet.

Enke 1 overtar Misterøya

Familien er hardt rammet. Igjen sitter enken, Hanna Mattisdotter, og sønnen Aron - som denne høsten er tyve år gammel og har tatt tjeneste utenbygds, samt lillebroren Petter (5). I tillegg teller familien døtrene Karoline (14) og Henriette (10) og pleiesønnen Christian Andreas Sivertsen (1859-1914).

Mor til Aron, Hanna Maria Mattisdotter fra Valvika, overtar Misterøya – frem til 1879, da Aron nærmet seg gifteklar og overtar gården.

Året etter, i 1880, er det bryllup. Aron og Dina bosetter seg på Misterøya. Og hvordan var egentlig gårdsdriften der ute i havgapet den gangen? Jo, fra folketellingen i 1875 vet vi at gården hadde en buskap på tre kyr, 13 sauer og fire geiter.

Fikk tre jenter

Dina Elina Augusta og Aron fikk tre barn:

• Julia Pauline Sofia (23. august 1881 – 23, juli 1954)
• Hanna Mathilde Fransine (10. september 1882 – 18. januar 1921)
• Ragna Helmine Johanna (8. august 1885 – 25. februar 1970)

Enke 2 overtar Misterøya

Aron dør den 4. mars 1912 av «leversygdom». Han begraves på Kjerringøy gamle kirkegård den 18. april.

Dina overtar da Misterøya. Hun står som eier frem til 1915, da det er klart for at neste generasjon overtar.

Dina Elina Augusta, i dagligtale helst kalt Augusta eller bare Gusta, døde 21. juni 1947 ute på Vokkøy i Helligvær, hos yngstedatteren Ragna. Hun ble gravlagt 26. juni fra Bodin kirkegård.

Kilder: "Bodin bygdebok Væran (1978), Nordstranda (1983), Kjerringøy B (2004), kirkebøker og folketellinger