Hva er riktig skrivemåte?

Noen våkne lesere har merket seg at navn på en og samme person skrives på ulike måter i ulike sammenhenger. Hvorfor er det slik? Og hva er da rett?

Et aktuelt eksempel er Serianna Gundersdatter fra bnr 1 i Festvåg - født i Meråker og gift med Johan Pareli Johansson i Festvåg.

Sigri, Sirianna, Serianna

Hennes fornavn finner vi i kirkebøker og ved folketellinger opp gjennom årene, og det synes klart at Serianna både er det mest riktige og mest brukte fornavnet på henne.

Likevel finner vi ulike varianter - for eksempel Sirianna - og ved dåpen er hun innført som Sigri. Dåpsnavnet er imidlertid ikke registrert brukt på henne i voksen alder, bortsett fra da hun giftet seg i Bodin i 1858: Da var hun først innført som Sigrid Gundersdatter, men så er Sigrid litt utydelig overskrevet - trolig med Serianna.

Når det gjelder "etternavnet" er det i all hovedsak Gundersdatter som er benyttet. Det er et såkalt patronym, det vil si fars fornavn med en endelse. Faren til Serianna het Gunnar.

Men når dødsfallet føres inn i kirkeboken i 1921 er det Serianna Jensen - Jensen etter Ole Jensen, hennes andre ektemann. Tidlig på 1900-tallet begynte det å bli vanlig å ha et fast etternavn, og i 1923 ble det gjennom navneloven påbudt med fast slektsnavn i Norge.

Julia eller Julie?

En annen aktuell person som har hatt omskiftelighet både i fornavn og etternavn, er Julia på Misterøya. Hun er ved dåpen innført som Julia, og dette må nok legges til grunn som riktig. Likevel er Julie benyttet ved flere anledninger, i noen tilfeller trolig også av henne selv.

Som etternavn er brukt Aronsdatter, Arnsen, Arntsen, Misterø og Møsterøy.

Hva er da riktig?

Hvordan kunne det bli slik, at ulike fornavn og etternavn ble benyttet for en og samme person? Og hvordan kan man da avgjøre hva som egentlig er korrekt?

• Gjennom 1800-tallet - og i noen tilfeller også inn på 1900-tallet - var ferdighetene i lesing og skriving mangelfulle for mange. Muntlighet dominerte, og mange hadde ikke noe sterkt forhold til hvordan ens eget navn ble skrevet.
• Til langt ut på 1800-tallet var mange prester utdannet i Danmark, og mange var også av dansk opprinnelse. Det var nok ikke alltid at kommunikasjonen mellom prestene og folk på landsbygda var den beste. Og da kunne nok vilkårligheten av og til råde ved innføring i kirkeboken.
• Data eksisterte ikke, og den offentlige styring og kontroll med navnespørsmål var ikke like nøye og omfattende som i dag. Derfor kunne det lett bli endringer i navnebruk eller ulike varianter av navn.
• Så spørsmålet om hva som blir "rett": Sigri eller Serianna, Julia eller Julie? Svaret må vel bli at det ofte er vanskelig å finne et riktig svar med to strek under. Det som er innført i kirkeboken ved dåp vektlegges tungt, men dersom annet navn eller en annerledes skrivemåte benyttes i kirkeboken senere, taler mye for å vektlegge det som er ferskest. Uansett er kirkebøkene normalt en vesentlig sikrere kilde enn folketellingene. Lokal tradisjon spiller også inn - i Festvåg er det liten tvil om at Serianna og Julia er fornavnene som er benyttet.