Vi skal se litt nærmere på hvordan det gikk med Haldis, Aron, Marie, Arthur, Sverre, Tonny, Aase, Margot, Ruth og Gunvor.

Ruth

Når det gjelder Ruth, kom hun i ung alder til tante Ragna i Helligvær - trolig bare et par år etter at moren Hanna døde. I alder var hun mellom to av Ragnas egne barn, og heretter ble hun oppfostret hos Ragna som en integrert del av familien. Hun ble konfirmert i Helligvær den 25. juni 1933. Ruth ble senere gift med Aksel Ulriksen i Helligvær, og de fikk barna Reidun (1938-1986) og Jarle (1947-). På tidlig 1960-tall flyttet Ruth og Aksel fra Helligvær inn til Bodø.

Sverre

Sverre var mye i Helligvær, også før moren døde i 1921. Ved folketellingen i 1920 bor han ute hos tante Ragna på Vokkøya, men det oppgis da at han ikke bor der fast. Vi har ikke sikker informasjon om hvor Sverre bodde etter morens død i 1921, men han har åpenbart vært mye i Helligvær. Eldstebarnet til Ragna, Kåre, hadde den ett år yngre Sverre som god kompis. Vi vet også at Sverre ble konfirmert i Helligvær den 19. juni 1927. Sverre kom imidlertid til å bli sterkt plaget med psykisk sykdom gjennom livet - og var nødt til å tilbringe mye av voksenlivet på sykehus. I 1965 gikk Sverre ut av tiden. Han ble da gravlagt i Helligvær - sammen med pappa Anton.

Tonny

Tonny var nr 6 i ungeflokken på 10. Hun var den eldste av de fem jentene som tante Julia hentet til Misterøya, da søsteren Hanna døde i 1921. Vi har ikke sikker informasjon om hvor lenge hun ble på Misterøya, men hun havnet trolig ganske raskt på Blomøy ved Tjøtta - hos Dorthea og Ditmar Henriksen. Hun ble konfirmert i Alstahaug den 7. juli 1929. I 1938 giftet hun seg med Alf Dahl Paasche, Søroffersøy. Alf gikk ut av tiden i 1967, Tonny i 1995. De hadde døtrene Lillian, Dorith og Unni.

Gunvor

Den yngste av de 10, Gunvor, ble boende på Misterøya til hun giftet seg. Hun ble konfirmert i Kjerringøy den 16. juni 1935. Kjærligheten fant hun i Olav Engan, en av to sønner på Engan-gården i Festvåg. Gunvor og Olav feiret bryllupet - selvsagt ute på Misterøya -  søndag den 1. august 1943. Julia dør sommeren 1954, og etter det er det Gunvor som overtar Misterøya. Gunvor gikk bort i 2003, og da er det sønnen Eiler som overtar både Engan og Misterøya. Eiler ble imidlertid syk, og døde i 2012. Etter det er Engan og Misterøya eid av enken, Anne Berit Engan. Hun og Eiler hadde to barn - Gjermund f 1976 og Heidi f 1978.

Det som imidlertid synes klart, er at mange av de ti søsknene klarte å holde god kontakt også gjennom voksenlivet. Dessuten er det åpenbart at alle hadde sterke bånd til Misterøya - som for mange fremsto som et barndommens paradis - et trygt og godt sted i en for dem ellers krevende tid. Flere hadde også sterke bånd til Helligvær og familien der.

En ødelagt gravstein på Helligvær - det var der pappa Anton og sønnen Sverre fant den endelige hvile. Dessverre skulle ingen av de to få noe enkelt liv - begge måtte tilbringe mye tid på tunge psykiatriske institusjoner.

Eldstejenta Haldis ble jordmor på Andenes

Vi har hørt om søskenflokken på ti som sto igjen, da moren døde tidlig-vinteren 1921 og faren ble alvorlig psykisk syk. Eldst av de ti var Haldis Agnete. Hun skulle bli jordmor, gift, mor til tre og kjendis på Andenes.

Haldis ble født på Misterøya den 17. september 1901, som første barn av Hanna Aronsdatter fra Misterøya og Anton Hansen fra Fjære. Hun blir da barnebarn av Dina Augusta - og oldebarn av Serianna og Johan Pareli på bnr 1 i Festvåg.

"Pike" for legefamilie i Bodø

I oktober samme høst ble hun døpt i Kjerringøy kirke. Den vesle familien flyttet fra Misterøya til Fjære i 1902 eller 1903, der de etablerte seg på bruket Moen som var en del av heimgården til Anton.

Den 9. juli 1916 sto unge Haldis på terskelen til voksenlivet. Da ble hun konfirmert i Kjerringøy kirke. Karakteren «Meget godt» ble innført i kirkeboken.

Som ung kvinne tok Haldis tjeneste som «pike» i Dronningens gate 25 i Bodø. Ved folketellingen i 1920 var hun tjenestepike der hos familien Friis.

Familieoverhodet var Nils Henrik Friis, overlege ved Nordland fylkessykehus. Familien omfattet også hustruen Haldis og parets tre barn i tillegg til en losjerende lege samt en tjenestepike til – Erna Alvilde Jensen, også hun fra Kjerringøy.

I 1921 rammes familien på Fjære av katastrofen – mor Hanna dør, far Anton blir syk og ungeflokken på ti spres for alle vinder.

Haldis blir jordmor

Haldis klarer seg forbløffende bra - med velvillig bistand fra familien Friis, som nok så potensialet i ungjenta og dessuten hadde muligheter for å hjelpe. Haldis fikk også hjelp av tante Ragna i Helligvær og hennes mann, Hans Martinussen.

Haldis kommer seg til Kristiania, der hun tar utdannelse som jordmor. Det gjorde hun ved Fødselsstiftelsen, som noen år tidligere hadde tatt i bruk nye lokaler ved Pilestredet park.

Jordmor-utdannelsen var på denne tiden en egen ettårig utdannelse. Det var ikke før i 1952 at det kom krav om at man skulle ha sykepleier-utdanning i bunn for å bli jordmor.

Eksamen i 1923

Haldis tok eksamen ved jordmor-skolen før jul i 1923. Deretter fulgte et tre måneder langt vikariat som jordmor på Røst. Herfra søkte hun flere stillinger, og ble så tilsatt på Andenes.

Hun reiste fra Kjerringøy den 17. mai 1924. Hurtigruten tok henne til Harstad, der hun måtte vente i tre dager på lokalbåten videre til Andenes.

Til datteren Lella fortalte Haldis senere at hun var forskrekket over det hun så fra båten: Da de passerte skjågene hvor andværingene lagret torv for brensel, så tenkte hun «Herregud, er det sånn de bor her oppe?»

Gift på Andenes

Men på Andenes skulle hun bli boende resten av livet. Og ikke nok med det – hun ble en høyt respektert kvinne i lokalsamfunnet, en som absolutt alle visste hvem var.

Den 14. juni 1925 giftet hun seg med Aksel Andreassen (1900-1983), på det tidspunktet oppført i kirkeboken som sjåfør. Samme år kjøpte Aksel sin første bil, en Ford. Den ene bilen ble til flere, og etter hvert til selskapet Aksel Andreassens Bilruter. Forretningsvirksomheten ble stadig utvidet.

«De møttes på gata. Morfar hadde fått motorstopp. Mormor kom forbi, og de to kom i prat. Kanskje hadde de lagt merke til hverandre også før det», undres eldste barnebarn, Terje Mikalsen.

"Fru Aksel"

Haldis skulle på sin side virke som jordmor resten av sitt yrkesaktive liv. Hun var distriktsjordmor på Andenes fra 1924 til 1968. Som avløser bisto hun også i flere år etter at hun egentlig var blitt pensjonist. I dagligtale var jordmor Haldis Andreassen lokalt best kjent under navnet «Fru Aksel».

I tillegg til jobben engasjerte hun seg i lokalsamfunnet, blant mye annet som medlem av kommunestyret og i Røde Kors. Den 1. juli 1968 ble hun hedret med Kongens Fortjenstmedalje i gull for sin lange innsats som distriktsjordmor helt nord i Nordland.

Tok imot 2356 unger

Som jordmor på Andenes fra 1924 til helt sist på 1960-tallet, tok hun imot et imponerende antall nye andværinger. I noen tilfeller rakk hun å ta imot tre generasjoner fra samme familie: Liv Skaar forteller at Haldis tok imot hennes mamma, Liv selv og Liv sin førstefødte sønn.

Omkvedet hos de som har hatt Haldis som jordmor, er svært positive beskrivelser. Oddrun Karin Paulsen sier for eksempel: «Et fantastisk menneske og jordmor. Hun hadde omsorg, og var beroligende på alle vis. Man følte seg veldig trygg». Samtidig var hun som en jordmor vel også måtte være – myndig og streng, når det behøvdes.

Antallet barn hun tok imot gjennom alle disse årene varierer litt i ulike kilder. Men barnebarnet Eirik Mikalsen har Haldis sine sirlig førte jordmor-notater - og ifølge dem er tallet 2356.

Fikk tre barn

Haldis og Aksel fikk selv tre barn. Disse blir da tippoldebarn av Serianna og Johan Pareli fra bnr 1 i Festvåg;

• Lella Hanna født 1. juni 1927
• Steinar Aksel 27. april 1935 - 11. juli 1991
• Harald Martin 16. november 1939 - 26. november 2023

Oppfostret søsteren

I tillegg til egne barn, tok Haldis seg av sin 16 år yngre søster, Margot. Margot ble sendt nordover til Andenes da hun var ti år gammel, og Margot ble med tiden gift og værende på Andenes.

Haldis selv gikk ut av tiden den 3. oktober 1993, 92 år gammel. Mannen Aksel gikk bort ti år tidligere, den 10. august 1983.

Haldis er førstefødte av Hanna, som ble født på Misterøya. Hanna var datter av Dina fra Festvåg, som ble gift på Misterøya. Dina var datter av Serianna, trønderen som ble gift i Festvåg med Johan Pareli Johansson på bnr 1. Hanna var følgelig barnebarn av Serianna, Haldis ble oldebarn av Serianna og Haldis sine tre barn tippoldebarn av Serianna.

Kilder: Kirkebøker og folketellinger, Nasjonalbiblioteket, Andøya Avis, Facebook-gruppen "Andenes – det var en gang...", "Andøy bygdebok" bind VI, Årbok for Andøy 2006, Ragnhild Solgård.

Den godt voksne Haldis. Hun fikk et bra liv på Andenes.

Haldis Hansen gifter seg med Aksel Andreassen.

Bilparken til Aksel Andreassen vokste stadig.

3 av 10 i ungeflokken havnet på Andenes

Eldstebarnet i den morløse søskenflokken på 10 fra Misterøya/Fjære, Haldis, havnet som jordmor på Andenes. Det førte også broren Arthur og søsteren Margot til Andenes.

Margot var den første som kom nordover.

10 år da hun dro fra Misterøya

Da hun var 10 år gammel, ble hun sendt fra fostermor og tante Julia på Misterøya opp til storesøster Haldis – som var godt etablert på Andenes med jobb og ektemann.

Margot var ti år eldre enn Haldis sin førstefødte, og fikk en trygg oppvekst på Andenes som en helintegrert del av Haldis sin familie.

Margot Konstanse var født den 17. juli 1917 som nr 8 i søskenflokken på 10. Margot inngikk i gjengen som tante Julia hadde tatt med for oppfostring på Misterøya, da Julia sin søster Hanna døde og mannen Anton ble psykisk syk.

Gift på Andenes

Den 8. januar 1938 giftet Margot seg med Oskar Nikolai Rydningen (1914-1967) fra Andenes. Først bodde de i Håreks gate 10 på Andenes, før de fikk kjøpe «Solgløtt» i Falcks gate, og bygde der. Margot og Oskar fikk barna Åsa (f 1938) og Øystein (f 1940). Åsa heter nå Høibakk til etternavn og bor i Bergen.

Oskar drev først innen transport, og senere etablerte ekteparet Rydningen utsalg for øl og brus på Andenes. Det ble overtatt av sønnen da Oskar døde.

Margot var gjennom mange år et kjent fjes bak disken på ølutsalget. Hun gikk bort den 18. februar 2009.

Også Arthur dro til Andenes

Arthur Johan ble født på Fjære den 25. januar 1909, som nr 4 av 10 barn av Hanna Aronsdatter fra Misterøya og Anton Hansen fra Fjære. Han blir da barnebarn av Dina Augusta - og oldebarn av Serianna og Johan Pareli på bnr 1 i Festvåg.

Med to av søstrene bosatt på Andenes, endte det med at også broren Arthur tok turen nordover. Der ble han gift med Bertha Andreassen (1909-1956).

Bertha var søster til Aksel Andreassen, mannen til Haldis. Arthur og Bertha fikk sønnen Bernth Arthur (27. juni 1936-18. juli 2017). Bertha ble imidlertid syk, ekteskapet skrantet – og det ble oppløst i 1948.

Videre til Sørreisa

Arthur flyttet deretter videre nordover, til Sørreisa, der han giftet seg på nytt med Pauline Marie Winther (1913-2002). I dette ekteskapet fikk Arthur barna Kjell-Sverre og Elin.

I Sørreisa drev Arthur som kjøpmann med assortert handel. Han tok inn slakt om høsten, men var først og fremst viden kjent for sine gode fiskekaker. Folk kom gjerne langveis fra for å kjøpe disse. En liten merkverdighet er at selv om det var fiskekakene Arthur var kjent for, så gikk han lokalt på Sørreisa bare under navnet Kjøtt-Hansen.

Arthur døde 5. november 1984 i Sørreisa.

Arthur er nr 4 og Margot nr 8 i barneflokken på 10 til Hanna, som ble født på Misterøya. Hanna var datter av Dina fra Festvåg, som ble gift på Misterøya. Dina var datter av Serianna, trønderen som ble gift i Festvåg med Johan Pareli Johansson på bnr 1. Hanna var følgelig barnebarn av Serianna, Arthur og Margot ble oldebarn av Serianna og deres barn igjen tippoldebarn av Serianna.

Kilder: "Bodin bygdebok", bind II.2 Nordstranda (1983), "Bodin bygdebok", bind 7B Kjerringøy (2004), Folketellinger og kirkebøker, Nasjonalbiblioteket, Andøya Avis, Facebook-gruppen "Andenes – det var en gang...", Andøy bygdebok bind VI, Årbok for Andøy 2006

Aron ofret helsen for konge og fedreland

Nest eldst i søskenflokken på 10 var Aron Dreier. Han ble sjømann og krigsseiler. Krigstiden var utvilsomt tøff for Aron. Men dessverre ble også etterkrigstiden tøff.

Aron Dreier Hansen ble født den 28. juli 1903 på Fjære, Kjerringøy. Foreldrene var Hanna og Anton Hansen, som da nettopp hadde flyttet fra Misterøya til Antons hjemtrakter på Fjære.

Konfirmert i Kjerringøy i 1918

Aron ble konfirmert i Kjerringøy kirke 11. juli 1918. Presten førte karakteren «Meget godt» inn i kirkeboken.

I 1920 finner vi ham i folketellingen, oppført som bosatt hjemme på Moen i Fjære, og registrert som arbeider innen fiske og småbruk. Han er imidlertid i Bodø på folketellingsdagen, og kan like gjerne ha vært i arbeid der.

Året etter – i 1921 – dør mamma Hanna. Pappa Anton sitter igjen med barneflokken på ti, men han blir syk - og makter ikke å ta seg av barna. Ungene blir spredt for alle vinder.

Tidlig til sjøs

Aron var 17 år da moren døde, og sånn sett for voksen mann å regne etter datidens forhold.

Han dro trolig ganske raskt til sjøs, og er allerede på 1920-tallet registrert i immigasjons-indeksen for Antwerpen, Belgia – en av Europas store havnebyer.

Krigsseiler

Da andre verdenskrig bryter ut, seiler Aron fortsatt i utenriksfart. I 1939-1940 seiler han i det som da het Norsk handelsflåte i nøytral fart.

De fem krigsårene seilte han i Uteflåten som fyrbøter, tilknyttet Nortraship på følgende skip: D/S Pollux, D/S Sandviken, D/S Garnes, D/S Gansfjord, D/S Notos, D/S Bill, D/S Far og D/S Blink.

På- og avmønstringene var i Nord-Amerika. Seilasene gikk for det meste i konvoi mellom Amerika og England. Først i 1948 vendte han tilbake til Norge.

Trolig ikke torpedert?

Aron var trolig ikke selv utsatt for torpedering.

Men to av båtene han hadde seilt med, D/S Bill og D/S Blink, ble begge torpedert og sank i 1942.

En tredje av båtene, D/S Garnes, ble minesprengt og sank etter at krigen var slutt. Å være krigsseiler var ensbetydende med høy grad av risiko.

Medaljer - sent men godt

I ettertid mottok Aron Dreier både Haakon VIIs Frihetsmedalje og Krigsmedaljen.

Krigsmedaljen mottok han på pleiehjemmet i 1980, og da hadde han trolig bodd på hjemmet i minst 20 år.

En av pleierne hadde arbeidet der siden 1962, og han sa under tildelingen at Aron i hans tid aldri hadde klaget over noe som helst, og at han var et lyspunkt for både ansatte og andre beboere.

Høy pris

Men sjømannslivet, og ikke minst årene under andre verdenskrig, hadde tatt på.

Aron fikk, som svært mange andre uteseilere, i ettertid utfordringer med nervene. Det var også grunnen til at han fikk plass på pleiehjemmet, trolig en gang på 1950-tallet. Innsatsen for Norge hadde en høy pris for Aron på det personlige plan.

Når nervene begynte å komme under kontroll, ble han rammet av hjerneblødning, og han mistet evnen både til å tale og skrive. Dermed ble han værende på pleiehjemmet.

Aron Dreier Hansen døde på Midtfylket pleiehjem, Troms, den 19. november 1983. Han er gravlagt i Gibostad. Aron var ikke gift og etterlot seg ikke barn.

Aron er nest eldste barn etter Hanna, som ble født på Misterøya. Hanna var datter av Dina fra Festvåg, som ble gift på Misterøya. Dina var datter av Serianna, trønderen som ble gift i Festvåg med Johan Pareli Johansson på bnr 1. Hanna var følgelig barnebarn av Serianna, Aron ble oldebarn av Serianna.

Kilder: Bodin bygdebok, bind 1 Værran, Bodin bygdebok, bind 2 Nordstranda, Bodin bygdebok, bind 7 Kjerringøy, Digitalarkivet, Nasjonalbiblioteket, Krigsseilerregisteret, fb-gruppen «Kjerringøy: bilder, slekt og historier», Troms Folkeblad, Terje Mikalsen.

Bakklandets vakre Maja - Marie Karoline

Tredje eldst i søskenflokken på 10 etter Hanna og Anton var Marie Karoline. Hun gikk under navnet Maja.

Marie ble født på Fjære den 10. februar 1906. Hun var straks 15 år da mor Hanna døde i januar 1921. Da var hun i en alder der hun var klar for å ta jobb. Og for ungpiker flest var den første jobben gjerne å være «pike», eller hushjelp.

På Misterøya?

Muligens var Marie etter morens død en kortere periode på Misterøya hos tante Julia, men det har vi ikke detaljer om.

Det vi imidlertid vet, er at hun etter hvert tok turen til Trondheim for å søke lykken der.

Gift i Trondheim

I Trondheim traff hun den fire år eldre Trygve Arnesen på en dansetilstelning.

Han var trondheimsgutt fra Strinda, født 2. september 1902 og sønn av sagmester Andreas Arnesen. Den 1. juli 1933 giftet Marie seg med Trygve Arnesen i Ila kirke.

Trygve jobbet som telegrafbud på den tiden han giftet seg, og han ble hele sitt yrkesaktive liv værende i ulike roller i det daværende Telegrafverket.

Marie er i 1933 oppført i kirkeboken som husassistent. Hun var lenge i arbeid på Studentersamfundet. Marie og Trygve ble boende på Bakklandet, sentralt i Trondheim og like ved Nidelva. Ofte ble Marie kalt Bakklandets vakre Maja.

Tilbake på Misterøya

Marie var flere ganger tilbake nordover til Kjerringøy og Misterøya.

Da hjalp hun tanten å sanke ederdun, multer og måsegg. Minst én gang hadde hun Trygve med seg nordover. Da fortelles det at tante Julia var grytidlig oppe på nattmorgenen for å bake brød. Bymannen måtte jo få ferskt brød til frokosten, mente hun.

Trygve tilbød seg å hjelpe Julia med å hente ved på fastlandet. Det ville ikke Julia ha noe av, så hun rodde selv av gårde. Etter en god stund kom båten tilbake. Fra øya så de først bare båten og årene som stakk ut. Julia selv var skjult bak en diger haug med ved.

De syv søstre

Barnebarnet Tove Arnesen minnes at hun en gang var med bestemoren nordover på besøk hos en av søstrene – det var trolig hos Tonny, som bodde på Tjøtta, Helgeland.

Tove forteller også at de syv jentene i søskenflokken likte å kalle seg «de syv søstre». Det hendte at Marie og Trygve hadde besøk av Maries søsken, da særlig søstrene.

På Dikemark sykehus

Tore Arnesen er barnebarn av Marie. Han sier at bestefar Trygve, Maries mann, fortalte at han under et opphold sørpå besøkte Anton Hansen, far til Marie, på Dikemark sykehus. Dette var på slutten av 1920-tallet. Dikemark var et psykiatrisk sykehus i Asker, etablert i 1905, og hadde på det meste 800 pasienter.

Trygve og Marie fikk ett barn, sønnen Trond (2. januar 1936 - 3. august 2013).

Trond var gift med Signe Pauline, født Vorvik (24. juli 1932 - 24. august 2020). De fikk tre barn: Tove Margrethe (gift Meistad) født 7. juli 1958, Roger født 24. mai 1961 og Tore født 1. oktober 1963. Etterslekten til Marie spirer og gror. I tillegg til de tre barnebarna, har det kommet til 8 oldebarn og 14 tippoldebarn.

Marie gikk ut av tiden 6. mai 1984. Trygve gikk bort 16. juli 1995.

Marie er tredje eldste barn etter Hanna, som ble født på Misterøya. Hanna var datter av Dina fra Festvåg, som ble gift på Misterøya. Dina var datter av Serianna, trønderen som ble gift i Festvåg med Johan Pareli Johansson på bnr 1. Hanna var følgelig barnebarn av Serianna, Marie ble oldebarn av Serianna.

Kilder: "Bodin bygdebok", bind 7B Kjerringøy, Folketellinger og kirkebøker, Nasjonalbiblioteket, Facebook-gruppen «Kjerringøy: bilder, slekt og historier», Tove Arnesen, Tore Arnesen.

Marie giftet seg med Trygve Arnesen i 1933.

Aase - fra Misterøya til Salt Lake Temple

Nr 7 i barneflokken på 10 fra Misterøya/Fjære - Aase - ble gift i Trondheim, men endte opp som mormoner bosatt i Salt Lake City, USA.

Aase Ingeborg ble født på Fjære den 25. mai 1916. Etter at moren døde i 1921, var Aase en del av den vesle gjengen som ble oppfostret hos tante Julia på Misterøya.

Ble mormoner

I juni 1931 ble Aase konfirmert i Kjerringøy-kirken. Etter hvert gikk turen til Trondheim, der hun traff trondhjemsgutten Karl Ditlef Johansen (født 23. juni 1903). De ble et par, og giftet seg i Ila kirke, Trondheim, den 17. juni 1939.

I 1948 ble Aase og Karl mormonere. Og den 3. juli 1951 er det klart for et nytt kapittel i livet for Aase og Karl. De går om bord i Amerikalinjens skip "Oslofjord" for å emigrere til USA.

Endte opp i Salt Lake City

Målet er den vesle og høytliggende byen Grace i Idaho. Den ligger like vest for de store nasjonalparkene Yellowstone og Bridger-Teton og rett nord av Salt Lake City, Utah. Dette er gammelt indianerland, opprinnelig befolket av Shoshone-stammen. Grace ble ikke grunnlagt som en mormoner-by, men skulle etter hvert bli helt dominert av mormonere.

Aase og Karl reiste sammen med den svenske pastoren Josef Svenhard og døtrene Kari og Turid. Aase og Karl hadde ikke egne biologiske barn, men hadde adoptert Kari (1936-2022) og Turid (1945- ).

Mormons bok

Det var i mormonernes høyborg - Salt Lake City - at Aase og Karl skulle bli boende. Og Mormons bok og menighetslivet skulle bli særdeles viktig både for paret og de to døtrene.

I et minneord ved Aases bortgang i 2003 hedres hun for trofast tjeneste i mange ulike roller for Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.

Norsk tradisjonsmat

Vi kan videre lese at Aase var viden kjent i det norske miljøet for sine kunnskaper og ferdigheter innenfor norsk tradisjonsmat.

Aase og Karl var flittige besøkere av "gamlelandet". Når de tok turen tilbake til Norge, var de ofte ganske lenge her - og det ble tid til både Trondheim og Bodø og utallige kaffebesøk hos slekt og venner. Mange vil fortsatt godt huske den livlige Karl Ditlef, trondhjemsgutten som ble gift med Aase fra Misterøya.

Karl gikk ut av tiden den 23. september 1999. Aase fulgte etter den 22. mars 2003.

Aase er nr 7 av 10 barn etter Hanna, som ble født på Misterøya. Hanna var datter av Dina fra Festvåg, som ble gift på Misterøya. Dina var datter av Serianna, trønderen som ble gift i Festvåg med Johan Pareli Johansson på bnr 1. Hanna var følgelig barnebarn av Serianna, Aase ble oldebarn av Serianna.

Kilder: "Bodin bygdebok", bind 7B Kjerringøy, Folketellinger og kirkebøker, Nasjonalbiblioteket, Facebook-gruppen «Kjerringøy: bilder, slekt og historier», Tove Arnesen, Tore Arnesen.